Bakgrunn

Dette er arbeidsplasser hvor støynivået som regel er under faregrensene for hørselsskader, som de fleste kontorarbeidsplasser - eller hvor bruk av hørselsvern ikke er aktuelt, som callsentre og barnehager.

      Støyproblemer i kontorlandskap er ganske vanlig. Et eksempel på en dårlig løsning er at støy (musikk, sus, fosselyd) legges ut i lokalet for å kamuflere samtaler. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 3-5 % av funksjonærgruppen er utsatt for sterk støy, og 1-3 % for vibrasjoner

Norsk forening mot støys brosjyre

ble utgitt i forbindelse med den årlige alleuropeiske arbeidsmiljøkampanjen i 2005. Bortsett fra foreldede adresser gjelder informasjonen her fortsatt.

  

Regelverk

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)  gjelder for alle arbeidstagere. Om grenser for støy er kontorpregede arbeidsplasser skilt ut som støygrupper I og II:

I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale: 55 (45) dBA*

II Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. 70 (60) dBA*

*Gjennomsnitt i mest støyende time.

I kommentarene til støyforskriftene er gitt eksempler på arbeidsoppgaver som kommer inn under de to gruppene. Forskriftene presiserer at støy fra egen aktivitet ikke skal telle med ved vurdering av støybelastning.

 

Hva du kan gjøre

Første skritt i støyarbeidet er å få fastlagt hvilke grenseverdier som bør legges til grunn.Typiske støykilder i kontormiljøet er:

• Eksterne kilder(trafikkstøy, flystøy, industristøy)
• Ventilasjonssystemer og andre tekniske installasjoner (f.eks. heis).Internt utstyr (PC, kopimaskin, skriver)
• Intern trafikk (skritt, slamring med dører, kimende telefoner)
• Andres (telefon)samtaler

Generelt bør kontorpregede arbeidslokaler ha forholdsvis mye absorpsjon, dvs. at materialene tar opp mye av lyden i seg. Norsk Standard NS 8175:2008 setter etterklangtiden i bl.a. SFO-rom til maks 0,6 s for klasse C. Dette er å oppfatte som et minstekrav. (Etterklangstid er et mål for hvor fort en lyd dør ut i rommet og kan måles med avanserte støymålere, f.eks. Nor141.).

Nedenfor følger tips om hva som kan gjøres i forskjellige typer kontorpregede arbeidsplasser:

 

Kontorlandskap er støymessig ugunstig

Filosofien om lett tilgang til arbeidsfellesskap gjør at kollegaers aktiviteter, samtaler osv. lett kan bryte forstyrrende inn i egen aktivitet. Høye skjermer med både lydabsorpsjon og lydisolasjon kan gi en viss akustisk privathet. Støyen kan dempes med tiltak som

• Akustisk absorberende plater i taket, tepper på gulv, og gardiner av tyngre stoffer på vegger o.l.
• Spesielle konferansesoner, adskilt fra resten av lokalet ved spesielle skjermer, glassvegger e.l.
• Skjerme trafikkområder fra arbeidsområdene ved inventar (f. eks. ved bokhyller og arkivskap).
• Unngå å plassere arbeidsplasser nær døråpninger eller vann- og kaffestasjoner eller kopimaskiner og (delte) laserskrivere. Slike steder har ofte mye trafikk- og samtalestøy (tillegg til at bittesmå partikler fra enkelte kopimaskiner og laserskrivere kan være helseskadelige for den som sitter kloss ved like maskiiner).
• Åpne kanalsystemer i taket kan nok være arkitektonisk fascinerende, men er ofte støyende, i tillegg til at støy kan forplante seg via disse rundt i bygningen. Kanalene kan kles med egnet støydempende materiale. (Dempepapp, innpakning i mineralullmatter)
• Støy fra heiser skyldes ofte at heismotorer er festet direkte i bygningskroppen. En vibrasjonsisolerende montering kan løse slike problemer.
• Teknisk utstyr på kontorer (f.eks. skrivere og kopimaskiner) kan plasseres i «døde» arealer (under trapperom, i korridorer osv.) eller i andre områder som allerede er støybelastet (trafikkområder). Ved nyanskaffelser er det viktig å ikke kjøpe støyproblemer. Innhent produktinformasjon om lydnivå og la støy være et av innkjøpskriteriene. Det er f.eks. store forskjeller i lydnivå fra forskjellige PC-er, avhengig av kjølebehov. De fleste PC-er har temperaturstyrt drift av kjølevifter, slik at disse senker hastigheten og dermed viftestøyen når belastningen er moderat eller hvis PC-en står forholdsvis kjølig (det er vanligvis kjøligst på gulvet).

 

Om støy i kontorlandskap

Cornelis Vreeswijk og Djengis Kahn trivdes best i åpne landskap. Kontorlandskapene blir da også vanligere, ofte der de ansatte er mye på farten med bærbare PC-er, slik at de kan sette seg der det passer når det passer å sette seg. Med denne formen for stollek sparer en arealer og husleie. Men åpne landskap skaper støy som reduserer konsentrasjonsevnen og produktiviteten. Det viser en studie fra Helena Jahncke, til daglig forsker ved Högskolan i Gävle. Prestasjonene reduseres med 2-10 % når man oppfatter hva kollegaer sier i bakgrunnen sammenlignet med om man ikke kan skille ut denne praten. Jahncke mener å kunne påvise at trettheten øker og motivasjonen synker for ansatte som sitter i åpent landskap. Normale lydnivåer i et kontorlandskap er 50-60 dB. Klarer man å redusere dette lydnivået med 12-30 dB, stiger motivasjonen og trettheten faller, men dette er vanskelig uten å sette opp lydisolerende vegger.

Hva sier loven?

For arbeidslivet gjelder Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Den sier bl.a.:

Fra §4, definisjoner

g) gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,

h) gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,

i) gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.

§ 5. Systematisk forebygging av støyeksponering

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 dB lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i § 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet.

§ 7. Tiltaksverdier

Tiltaksverdiene for støyeksponering er:

a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:  LEX,1h = 55 dB

b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:  LEX,1h = 70 dB

c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:  LEX,8h = 80 dB

d) øvre tiltaksverdier:  LEX,8h = 85 dB og 

LpC,peak = 130 dB

Fra §4, definisjonerg) gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,h) gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,i) gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.§ 5. Systematisk forebygging av støyeksponering       Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 dB lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i § 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet.§ 7. Tiltaksverdier       Tiltaksverdiene for støyeksponering er:a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:  LEX,1h = 55 dBb) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:  LEX,1h = 70 dBc) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:  LEX,8h = 80 dBd) øvre tiltaksverdier:  LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB

 

Også støy under grenseverdiene kan sjenere

Folks følsomhet for støy er svært forskjellig, og mange kan sjeneres av støy også under grenseverdiene i regelverket. Jahnckes undersøkelse tyder på at også slik støy i åpne kontorlandskap kan virke ugunstig.

 

Les mer!

Arbeidstilsynet om støy på arbeidsplassen