Din kommunes helsevern (MHV)
Ansvaret for miljørettet helsevern (MHV) ligger hos kommunen. Dersom du opplever støyproblemer, kan du derfor som regel henvende deg til kommunelegen eller tilsvarende funksjon i kommunen (i Oslo: bydelsoverlegen).
Helsedirektoratet har ansvaret for å følge utviklingen innen miljørettet helsevern. Målet er å forebygge spredning eller økning av miljøfaktorer som kan påvirke helsen negativt. Direktoratet utarbeider regelverk og gir råd for å bidra til et sunnere og tryggere miljø.
På kommunens nettsider finner du normalt et eget menypunkt for Miljørettet helsevern.
Situasjonsbeskrivelse
Omgivelseshygiene er den tradisjonelle delen av miljørettet helsevern. Området omfatter tilsyn og kontroll med faktorer i omgivelsene som direkte eller indirekte kan påvirke folks helse.
Dette inkluderer blant annet:
- Luftforurensning
- Støy
- Inneklima
- Røykfrie innemiljøer
- Skadedyr
- Husdyrhold
- Utslipp til luft, jord og vann
- Badevann og bassengbad
- Legionella
- Miljøforhold i barnehager og skoler
Flere kommuner har fortsatt utfordringer med å tilby et tilfredsstillende nivå på denne tjenesten. Helsedirektoratet har pekt på at særlig mindre kommuner kan ha nytte av interkommunalt samarbeid.
Den 1. januar 2012 trådte den nye folkehelseloven i kraft som en del av samhandlingsreformen. Loven danner grunnlaget for forskriften om miljørettet helsevern.
Støy og helse
Helsedirektoratet understreker at støy kan påvirke:
- Trivsel
- Prestasjonsevne
- Søvn
- Kommunikasjon
- Sosial atferd
Støy kan også bidra til søvnproblemer, stressrelaterte sykdommer og – ved høye nivåer – hørselsskader.
Kommunens oppgaver
Forskrift om miljørettet helsevern er hjemlet i folkehelseloven § 33.
Formålet med forskriften
Forskriften skal:
- Fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold.
- Beskytte befolkningen mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer som kan påvirke helsen negativt.
Forskriften gjelder for både private og offentlige virksomheter og eiendommer dersom forholdene kan påvirke helsen direkte eller indirekte.
Den gjelder normalt ikke forhold inne i boliger eller fritidseiendommer, med mindre disse påvirker omgivelsene utenfor eiendommen.
Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære plan- og godkjenningsprosesser. Der annet regelverk, som plan- og bygningsloven, inneholder helsekrav eller normer, skal disse legges til grunn ved vurdering av om forskriftens krav er oppfylt.
Måling av støy
Kommunens ansvar for miljørettet helsevern innebærer også å ha oversikt over miljøfaktorer i nærmiljøet.
Hvis du opplever støyproblemer, kan du be kommunen om å foreta støymålinger.
Miljørettet helsevern skal
Miljørettet helsevern skal:
- Behandle klager fra publikum etter forvaltningslovens regler.
- Drive forebyggende arbeid gjennom rådgivning og uttalelser i plan- og byggesaker.
- Ha oversikt over miljøfaktorer i nærmiljøet.
- Føre tilsyn med virksomheter og helserelaterte risikofaktorer.
Lavest mulig støynivå
Mennesker reagerer forskjellig på støy og vibrasjoner. Hvor stor påvirkningen blir, avhenger av både støynivået og den enkeltes sårbarhet.
Negative virkninger kan blant annet være:
- Redusert prestasjonsevne
- Dårligere søvnkvalitet
- Vansker med kommunikasjon
- Påvirkning på sosial atferd
Forskriften om miljørettet helsevern slår fast at lavest mulig støynivå skal tilstrebes ved etablering og bruk av støykilder.
Helsetjenesten bør derfor være en aktiv bidragsyter i areal- og byggeplanlegging for å forebygge støy før den oppstår.
Den tidligere Støyhåndboka fra Statens forurensningstilsyn (2001) inneholdt eksempler på støyreduserende tiltak, men er senere trukket tilbake fordi regelverksinformasjonen er utdatert.